Har Putin flyttet blikket til dette landet?

Besøker du Tbilisi i disse dager, er det umulig å ikke legge merke til to ting.

For det første: De voldsomme demonstrasjonene og gatekampene med politiet.

For det andre: Et gigantisk moderne palass oppe i fjellsiden. Fullført av den japanske stjernearkitekten Shin Takamatsu, og tilhørende Georgias rikeste mann Bidzina Ivanisjvili.

Både palasset og gatekampene er gode symboler på hva slags posisjon Ivanisjvili har i dagens Georgia.

Selv om han er hverken statsminister eller president, vet alle at det er han som trekker i trådene.

«Vestens globale parti»

Mandag denne uken tok Ivanisjvili turen ut av palasset for å tale til sine tilhengere.

Han pekte på utenforstående – «Vestens globale parti» – som pådriverne for at Georgia gikk til krig mot Russland i 2008. Han hevdet også at de samme globale kreftene brukte Ukraina som en brikke i sitt spill da de havnet i væpnet konflikt med Russland, både i 2014 og 2022.

Dette var hovedbudskapet til Ivanisjvili. Et svar på de siste ukers voldsomme demonstrasjoner i Tbilisi, mot loven som definerer organisasjoner som mottar mer enn 20 prosent pengestøtte fra utlandet, som «utenlandske agenter».

Nå prøver disse «agentene» igjen å drive Georgia inn i en konflikt, mener Ivanisjvili.

Bildene av politi som sloss mot demonstranter har igjen fått verdens oppmerksomhet rettet mot dette lille, men strategisk viktige landet i Kaukasus.

Er det så enkelt som at spørsmålet står om landet skal vende seg mot vest eller styrke gamle bånd med Moskva?

Strategisk beliggenhet

Kyststripe mot Svartehavet, der Russland slåss en krig på liv og død mot Ukraina. Grense mot både Tyrkia, Aserbaidsjan og ikke minst Russland i nord.

De 3,7 millioner innbyggerne i Georgia lever i et område av verden der storpolitikken sjelden er lagt unna.

Det er ikke vanskelig å forstå at det som skjer på gatene i Tbilisi blir fulgt nøye både i Europa og Moskva.

På samme måte som mange i Ukraina så på opprøret på Maidan vinteren 2013–2014 som et valg mellom Europa og Putins Russland, mener demonstrantene i Tbilisi at de nå kjemper for det samme.

De mener regjeringspartiet «Den georgiske drøm», stiftet og i praksis ledet av nettopp forretningsmannen Ivanisjvili, vil gjøre det samme som den russiskvennlige presidenten i Ukraina, Viktor Janukovitsj, ville gjøre med sitt land for 10 år siden: Ta det nærmere Russland og Vladimir Putin.

Fra Boris til Bidzina

Da Ivanisjvili i 2003 vendte tilbake fra Russland til Georgia, var det med det russiske fornavnet «Boris» og en enorm formue fra bank og eiendom, først og fremst i den russiske hovedstaden Moskva.

I starten allierte han seg med Mikheil Saakasjvili, som ledet revolusjonen i Georgia i 2003, og seinere to ganger ble valgt til landets president.

Men det mislykkede forsøket i 2008 på å ta tilbake utbryterrepublikken Sør-Ossetia, brakte de to på kollisjonskurs.

I 2012 dannet Ivanisjvili sitt eget parti, og allerede ved parlamentsvalget samme år vant «Den georgiske drøm» flertallet.

Året etter forlot Saakasjvili Georgia, etter at hans andre presidentperiode var over.

«Den georgiske drøm» ville fortsette arbeidet for medlemskap i EU og Nato, men la seg på en mer forsonende linje overfor Russland.

Partiet åpnet opp for eksport av blant annet vin til det store nabolandet i nord. Det er svært viktig for georgisk økonomi, og gir arbeidsplasser særlig på landsbygden.

Dette skapte sterke reaksjoner hos dem som er redd for at det store Russland igjen vil slå til mot det som var en koloni under Moskva i nesten 200 år.

Saakasjvili i fengsel

Etter et mellomspill i ukrainsk politikk, vendte Mikheil Saakasjvili tilbake til Georgia i 2021. Da havnet han rett i fengsel, for angivelig maktmisbruk i sin tid som president.

Han soner en dom på seks år.

Nå står altså striden om en ny lov som skal definere organisasjoner som mottar mer enn 20 prosent av sin finansiering fra utlandet, som «utenlandsk agenter».

Dette er samme type lov som første gang ble innført i Russland i 2014, og som mange mener var starten på en utvikling som vi ser resultatet av i dag: Nærmest total ensretting av det russiske samfunnet.

Den nye loven har gått gjennom to høringer og avstemninger i det georgiske parlamentet. Motstanderne kaller den for «russerloven».

Medlemskap i EU i fare?

Loven kan også skape problemer for Georgia, og i teorien Ivanisjvilis drøm, om medlemskap i EU og Nato. Det understreket også direktøren for EUs integreringskommissariat, Jan Koopmann, torsdag.

Det nye lovforslaget skal behandles i en tredje høring, trolig i midten av mai. Ivanisjvilis støttespillere i «Den georgiske drøm» har rent flertall i parlamentet.

Med retorikken hovedpersonen har lagt seg på nå, er det liten tvil om at loven kommer til å bli vedtatt.

Det som derimot er usikkert, er hva konsekvensene bli for den videre utviklingen i dette strategisk viktige landet i Kaukasus.

Det er parlamentsvalg i oktober, der Ivanisjvili og «Den georgiske drøm» kan komme til å tape flertallet.

Men mye kan skje før den tid. Og mange både i Russland og Vesten følger nok nøye med på hva som skjer på gatene i Tbilisi de nærmeste ukene.