Bhatti i ukjent brev: Jeg ble bortført og torturert

I går kveld ble den kjente islamisten Arfan Bhatti utlevert fra Pakistan til Norge.

Det har vært «svært viktig» for regjeringen og norske myndigheter å få Bhatti utlevert, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) i en pressekonferanse.

– Når vi nå har lyktes kan det gi oss flere svar på det forferdelige som skjedde natta 25. juni, sa justisministeren.

Men i et sirlig håndskrevet brev, som NRK har lest, forklarer Bhatti i detalj hvorfor han ikke ønsker å la seg avhøre i saken mot Zaniar Matapour.

Bhatti er selv siktet for medvirkning til grov terror, som har en strafferamme på 30 år.

Krever innsyn i bytte mot avhør

«Årsak til at jeg ikke ønsker å gi avhør».

Slik begynner brevet skrevet av den terrorsiktede 46-åringen.

Bhatti skrev brevet i forbindelse med at norsk politi og påtalemyndighet var i Pakistan i januar og forsøkte å avhøre ham.

Etter det NRK kjenner til, har påtalemyndigheten varslet at de vil føre brevet og informasjonen fra avhørsforsøkene som bevis i rettssaken mot Matapour.

Det vil i så fall skje når Bhatti blir fremstilt som vitne i rettssaken tirsdag 7. mai.

I brevet, som går over 2,5 sider, forklarer han detaljert hvorfor han ikke ønsker å la seg avhøre.

Bhatti fortsetter brevet med å vise til en klage han rettet mot PST for to år siden.

EOS-utvalget landet på å gi PST «kritikk for enkelte feil i overvåkingen».

Han skriver videre om det han mener er urettferdig og grenseoverskridende etterforskning fra norsk politi og PST.

Det er blant annet fordi han ikke får innsyn i denne etterforskningen, at Bhatti ikke vil la seg avhøre, forklarer han:

I brevet står det også at Bhatti ønsker innsyn i all skjult og forebyggende etterforskning om ham.

– De sier han er utsatt for menneskerettighetsbrudd fra PST. De har ikke villet si hva disse menneskerettighetsbruddene går ut på. Det har han bitt seg merke i og har sagt at han ikke vil forklare seg før han får fullt innsyn i dokumenter og opplysninger om hvordan hans menneskerettigheter har blitt brutt. Deretter vil han samarbeide fullt ut med politiet, sier Bhattis advokat John Christian Elden til NRK.

– Blir dette et tema i retten på tirsdag?

– Han kommer ikke til å forklare seg i retten på tirsdag, så jeg er usikker på om han kommer til å si noe i det hele tatt, sier Elden.

Hevder han ble bortført og torturert

Arfan Bhatti ble internasjonalt etterlyst av norsk politi 23. september 2022, siktet for medvirkning til en grov terrorhandling i Oslo.

Tre dager senere ble han pågrepet av pakistansk sikkerhetstjeneste.

Etter det NRK vet forklarte Bhatti i avhøret i januar at han ble bortført etter at han hadde fulgt barna til skolen.

Han mener norske myndigheter, gjennom etterlysningen, utsatte ham og hans mindreårige barn for livsfare.

Barna skal ha vært uten sin far i nesten en uke, før de ble hentet av et familiemedlem hos slektninger. Moren deres var i Norge og Bhatti var alene med småbarna i Pakistan da han ble tatt.

Bhatti hevder han ble torturert, ikke så sollys på flere måneder og ikke fikk noen advokat.

Først 14. april året etter, da det føderale politiet tok over saken, fikk han vite hvordan det hadde gått med barna hans, sier han i avhøret etter det NRK vet.

Politiet fryktet Bhatti ville rømme

Politiadvokat Ingvild Myrold i Oslo politidistrikt svarer dette på kritikken fra Arfan Bhatti:

– Vi hadde opplysninger som støttet at det var en sterk fare for at Bhatti ville unndra seg straffeforfølgning idet Bhatti ble kjent med anklagen mot ham. I tillegg var det i chatten med etterretningstjenesten omtalt andre terrormål, som gjorde at vi ikke kunne vente med å iverksette tiltak, slik som etterlysning.

– Etter iverksettelsen av etterlysningen ba politiet Bhatti sin forsvarer om å undersøke hvorvidt Bhatti ville la seg hente av norsk politi, og returnere til Norge sammen med barna. Hvorvidt forsvarer og Bhatti rakk å snakke om dette er ikke kjent for påtalemyndigheten, sier Myrold til NRK.

Håper han vil snakke

Arfan Bhatti vil bli kalt inn som vitne i rettssaken mot terrortiltale Zaniar Matapour på tirsdag.

– Det er ikke avklart om Bhatti ønsker å avgi forklaring. Han har status som siktet og har en rett til lå nekte å avgi forklaring i retten, sier Myrold.

Aktor i saken, Sturla Henriksbø, sier til NRK at det blir interessant å se om Bhatti ønsker å forklare seg eller ikke.

– Han har tidligere sagt at han ikke ønsker å gi noe forklaring i saken, men vi tenker at det er naturlig å innkalle ham og stille de spørsmålene vi lurer på, når han er i Norge under rettssaken.

Under avhørene i Pakistan, og i brevet skrevet til norske myndigheter, gir Bhatti uttrykk for at han ikke vil la seg avhøre. Henriksbø sier aktoratet ikke har «noe stor forventning» om at Bhatti vil si noe mer.

– Men vi håper han er villig til å svare på noe, og kanskje er han villig til å snakke mer om enkelte temaer.

Henriksbø sier til NRK at Bhatti, etter politiets siktelse, var hovedmann bak terrorangrepet i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022.

Nekter straffskyld

I brevet gir Bhatti bestemt uttrykk for at han mener norske myndigheter har brutt loven i etterforskningen av ham.

Bhatti har siden han ble siktet nektet straffskyld og all innblanding i saken.

– Avslutningsvis vil jeg si at jeg har ikke på noe vis medvirket til handlingen Zaniar er tiltalt for, og vet like lite om denne som alle andre.

Bhattis forsvarer, John Christian Elden, understreker at hans klient kun er siktet i saken, ikke tiltalt.

– Bhatti var på ferie med sin familie i juni da denne skytingen i Oslo fant sted. Han har ikke hatt noe med denne saken å gjøre, etter sin egen forklaring. Han har benektet at han har vært i noen kommunikasjon med noen agenter fra den norske etterretningstjeneste, sier Elden til NRK.

Elden tror ikke klienten hans kan gi flere svar i saken.

– Ut fra hva han har sagt så langt så tror jeg ikke han kan gi flere svar. Han har vært i avhør allerede med norsk politi i Pakistan. Det skjedde for noen måneder siden, hvor han gav de svarene som han hadde å gi, som ikke knytter ham til saken.

Oslo tingrett skal i dag klokka 12 bestemme om Bhatti skal varetektsfengsles. Det skjer som en såkalt kontorforretning uten at Bhatti selv er til stede i retten.