NRK – Nordland – Vis original

Melissas (21) bunad er i kategori 5: – Trodde det lå mer tradisjon bak

Send e-post til Journalist Maria Johannessen — Journalist — Send e-post til Journalist Kai Jæger Kristoffersen — Journalist — Send e-post til Journalist Andreas Nilsen Trygstad — Journalist

Et sikkert vårtegn er bunadsdebatten. Mange tror kanskje at alle bunader bygger på eldgamle tradisjoner, men noen er laget etter løs fantasi.

Visste du at vi rangerer bunader fra 1 til 5?

Det visste ikke 21 år gamle Melissa Frantzen. Nordlandsbunaden hun går med ved store anledninger hører hjemme i kategori 5.

Hun hadde ingen kjennskap til kategorisystemet.

– Jeg trodde det lå mer tradisjon bak, men for meg er den fortsatt et sterkt symbol i den norske kulturen.

Men hva betyr disse kategoriene?

SLIK INNDELES BUNADENE

Kategori 1:

Disse bunadene er uendret. Det vil si at utseendet er helt likt som det de gikk med for over 200 år siden. På 1800-tallet og utover var bunadene hverdagsplagg som senere ble høytidsplagg.

Kategori 2:

Disse bunadene er sterk inspirert av bunader som var tatt i bruk før i tiden. Man visste i stor grad hvordan «originalen» så ut og laget bunaden etter den.

Kategori 3:

Disse bunadene er rekonstruert. Man har brukt skriftlige og muntlige kilder for å lage en ny bunad. Bunaden i denne kategorien er en så nøyaktig kopi av originalen som det er mulig å komme, både i fasong og materiale.

Kategori 4:

Bunadene er i liten grad inspirert av de opprinnelige folkedraktene. Om det var deler av bunaden man ikke visste hvordan så ut, fant man på noe som sto i stil med resten av drakten.

Kategori 5:

Flertallet av de populære bunadene er her. Man brukte et broderistykke eller et element man synes var fint og laget en hel bunad ut av det.

– Kategorisystemet ble laget av instituttet på 70-tallet, av det som da het Landsnemnda for bunadsspørsmål. Det er et hjelpemiddel for å sortere alle de forskjellige bunadene.

Camilla Rossing er leder for Norsk institutt for bunad og folkedrakt.

Hun sier at etter Norges løsrivelse fra Sverige, samt etter og under 1. og 2. verdenskrig, så var bunaden et ekstra sterkt symbol for folk å samle seg rundt.

– Bunaden ble et folkelig fenomen, der man kunne føle at man tok del i den nye, norske staten.

– Men dette systemet er ikke et verdisystem, det er viktig å understreke. Å ha en bunad fra kategori 1 er ikke «bedre» enn å ha en fra kategori 5, legger hun til.

Bunader som tilhører bysteder faller ofte under kategori 4 og 5. Det er faktisk i kategori 4 der flest bunader ligger.

– Eksempelvis Trønderbunaden for mann og dame, kvinnebunad fra Troms og herrebunad fra Nordland tilhører kategori 4, sier Rossing.

Kilde: Store norske leksikon

Trodde bunaden var mer tradisjonsrik

Det var etter 1900-tallet at nasjonen for alvor ble frelst av bunaden. Alle ville ha en bunad for sitt område.

Løsningen ble å bruke broderier eller natur fra det området. Så designet man en bunad ut ifra det.

Nordlandsbunaden som i årevis blir kåret til Norges peneste er laget av Hålogaland Ungdomslag, etter materiale fra Vefsn.

Oslodrakten sitt utseende er inspirert av Oslomarka, St. Hallvard kirken og Oslo rådhus.

Frantzen arvet sin bunad fra tanten da hun konfirmerte seg.

Hun bryr seg ikke om kategorisystemet. For henne har bunaden først og fremst en personlig verdi.

– Vi burde kanskje få mer kunnskap om kategorisystemet, det er norsk kulturhistorie og få har kjennskap til det.

– Men samtidig synes jeg bunaden skal få ha den betydningen som hver enkelt ønsker at den skal ha.

Bøndene på topp

Sophie Madeleine Kolstø er butikksjef for Embla bunader, avdeling Storo. Hun gir bøndene æren for at vi fortsatt bruker nasjonaldrakten.

– Under den industrielle revolusjon på 1800-tallet begynte byfolk og bruke klær og stoffer fra utlandet. Bunaden ble nesten sett ned på.

Videre forteller Kolstø at bøndene gikk motsatt vei. I en tid med mye endringer, symboliserte bunaden stabilitet og ro. De brukte folkedraktene til hverdagsbruk.

– Gamle bunader var ofte mye kortere, man brukte den når man var ute i åkeren og styrte, forklarer Kolstø. Skjorta sov man med om natten.

Kolstø understreker at rangeringen ikke definerer bunadens verdi. Og selv om bunadstittelen ikke er beskyttet, er det standarder for stoffbruk og syteknikk.

– Flertallet er nok ikke klar over at vi har en «ordentlig» inndeling. Vi har kategoriene mest for ordens skyld, forteller Kolstø.

For de spesielt interesserte

Dorthe Hjermind er daglig leder for Husfliden i Bodø.

Hun syns kategorisystemet er positivt, men at det ikke er noe «mannen i gata» skal bry seg nevneverdig om.

Hun sier at systemet kan brukes av enkelte til å kategorisere det som er «bunad» og «festdrakt».

– Du kan kalle hva som helst for en bunad, siden det ikke er noe beskyttet ord. Bunad er et veldig gammelt ord og mange har en oppfattelse av at man kun kan bruke ordet om det som er ytterst tradisjonelt. Men sånn er det ikke.

– Tror du folk tenker på kategori når de velger bunad?

– Det går nok mest på geografisk tilhørighet.

– Er det noen som du tror mener kategori 1 er bedre enn kategori 5?

– Man kan umiddelbart tenke at 1 er bedre enn 5, men det har bare med hvor langt tilbake i tid de går eller hvordan de er oppstått. Det er utrolig mange følelser ute og går når det gjelder bunad og meningene er delt.

Men uansett hva du vil gå i, bør du være stolt og glad over det, mener Hjermind.

– Kjøper du noe som ligner på en bunad på butikken er det en festdrakt, men vi skal ikke kritisere noen som går med det. Jeg mener at du skal bære det du har lyst til.