Nesten tomt for såkorn i Norge: – Aldri opplevd lignende

– Det er helt tomt for bygg og havre, og vi får ikke tak i mer.

Det sier Jon Atle Repstad. Han er produktsjef for såvare i Felleskjøpet, og har aldri opplevd maken.

Felleskjøpet står for 70 prosent av omsetningen av såvarer i Norge, men situasjonen er ikke noe bedre hos de andre aktørene.

– Så tomme lagre som dette har jeg aldri opplevd, og jeg har jobba i Felleskjøpet i 25 år, sier Repstad.

Han etterlyser en bedre beredskapsordning, og har sin egen arbeidsplass, Felleskjøpet, i ryggen for ønsket. Felleskjøpet har spilt inn ønsket til jordbruksforhandlingene.

I verste fall blir det svarte åkrer

– Vi skaffet oss såkorn allerede i fjor høst, og det er vi glade for nå.

Margrete Nøkleby i Stange er så vidt i gang med våronna, og skal så de første jordene i løpet av noen få dager.

Nøkleby er bekymret for at det ikke er mer såkorn i markedet, og mener vi her i landet bør skaffe oss større lagre i framtida.

Årsaken til problemene er den vanskelige sommeren i fjor. Da var det først tørke, og etterpå kom det veldig mye nedbør og flom.

Det førte til liten avling og dårlig kvalitet på kornet.

Det må vi svi for nå. Og de det svir mest for, er de bøndene som er sist ute med bestillinger på såkorn.

De kan ikke regne med å få den såvara de ønsker, og hvis de får tak i noe, må de regne med å betale en svært høg pris.

En av utfordringene til norsk kornproduksjon er at vekstsesongen er kort, og det såkornet som kan benyttes må derfor importeres fra land med samme klimatiske forhold, i praksis betyr det Sverige og Finland.

Statsråden taus

Hvordan eventuelt beredskapslagrene skal fungere, og hvordan de kan finansieres er en del av jordbruksoppgjøret.

Forhandlingene om årets oppgjør starter i neste uke, og før det vil ikke landbruks- og matminister Geir Pollestad si noe om denne saken.

Pollestad viser gjennom sin pressevakt til at tilskuddene til frøavl og beredskapslager for såkorn ligger inne i jordbrukets krav, og vil bli et tema i jordbruksforhandlingene.

Uværssommer ga konsekvenser

I fjor var det samme vanskelige vær over store deler av Skandinavia, Sverige har derfor hatt mer enn nok med å fylle etterspørselen i eget land.

Såkornet som har vært importert til Norge i vinter og vår har derfor stort sett kommet fra Finland.

Nå har de imidlertid skrudd igjen eksportkrana.

– Finnene har vært ute en vinternatt før og vet å sikre seg, sier Per Martin Lea. Han er fagsjef for såkorn i Strand Unikorn.

Han får støtte fra Jon Atle Repstad i Felleskjøpet:

– De vet hvor de ligger og husker hvem de har som nabo. Det gjør at finnene sikrer seg mer enn det vi har gjort her i landet.

Repstad mener det er behov for en bedre beredskapsordning enn det vi har i dag. I praksis betyr det et ønske om en overproduksjon på såvarer i vanlige år, for å sikre at en har nok i dårlige år. Eller at lagerkapasiteten økes.

For å få det til mener han Staten må sterkere inn på finansieringssiden.

Ingen såkorn, ingen kornavling

Det meste av norsk kornproduksjon skjer fra Trøndelag og sørover.

Såkorn som benyttes i Norge er nøye tilpasset klimaet, og utviklingen av såkorn her i landet er det selskapet Graminor som står for.

Selskapet tilpasser frø og såkorn slik at det kan brukes i de spesielle klimatiske- og de spesielle lysforholdene vi har i Norge.

Det er bare plantesorter som er utviklet i Norge eller på samme breddegrad, som kan benyttes.

Etter 2022-sesongen var lagrene fulle av sårkorn. Etter det katastrofale fjoråret ble det nesten tomt.

– Slik det er nå, tåler vi ikke to uår på rad, sier Kristin Børresen. Hun er administrerende direktør i Graminor.

Børresen mener situasjonen er alvorlig for matberedskapen.

– Har vi ikke såkorn, får vi ikke dyrket korn.

Hun mener noen må ta ansvaret for situasjonen slik at det blir lagret nok i framtida.